Tannkjøttsbehandling

Hvis vi finner ut at det er behov for en mer omfattende rens og behandling av tannkjøttet, setter vi i gang en systematisk behandling av dette. Det er noe annet enn vanlig tannkjøttrens som pasienten får ved den rutinemessige undersøkelsen. Pasienten skal gjennom et fast behandlingsregime som foregår over flere ganger og over tid. Målet er å få tannkjøttet så infeksjonsfritt som mulig og stanse utviklingen av sykdommen. Ofte blir denne behandlingen utført av vår tannpleier. Tannlege/tannpleier gir deg først instruksjon i hvordan du selv skal foretas det daglige renholdet av tennene. Deretter foretar de (ofte med bedøvelse) en grundig rengjøring under tannkjøttet rundt alle de involverte tenner. En slik «dyprensing» er en vanskelig og tidkrevende prosess som ofte må gjøres i flere omganger. Dersom tapet av tannfeste er omfattende og på en eller flere tenner resultatet av den første rensingen ikke er tilfredsstillende, henviser vi ofte til en samarbeidende spesialist i tannkjøttsykdommer.

For å oppnå et varig godt behandlingsresultat og forhindre tilbakefall av sykdommen, er det viktig at du selv klarer å holde tannoverflatene over tannkjøttskanten rene hver dag. Det er også viktig at du kommer regelmessig og som regel oftere til kontroll hos tannpleier/tannlege. Vi anbefaler innkallingsintervallet vi synes passer deg, gjerne hver 4.-6. mnd. Det er også svært viktig å stumpe røyken hvis du røyker. Forskning viser en klar sammenheng mellom røyking og forekomsten av alvorlig periodontitt. Dessuten er det vanskeligere å behandle sykdommen og oppnå et stabilt behandlingsresultat dersom du røyker. Snakk med oss dersom du trenger råd om hvordan du skal slutte å røyke.

Systematisk behandling og oppfølging av tannkjøttsykdom gir rett til støtte fra Helfo. Det gjør det også hvis tenner må trekkes som følge av tannkjøttsykdom (ikke jeksler), og erstatning må settes inn (bro eller implantat). Det er vi som sørger for at de som har krav på refusjon, får det. Du trenger ikke søke om dette selv.

Spør oss gjerne hvis du lurer på noe angående sykdommen eller Helfo-refusjon!

Under kan du lese mer utfyllende om hva tannkjøttsykdom er:

Tannkjøttsykdom

Tannløsningssykdom, på fagspråket kalt periodontitt, gir ofte ingen smerter, så det er vanskelig å oppdage dette på egenhånd. Det er derfor viktig å gå regelmessig til tannlege eller tannpleier for kontroll. Da tar vi røntgen og undersøker om du har eller står i fare for å utvikle periodontitt, og kan sette inn behandling og forebyggende tiltak der det er nødvendig.

Periodontitt har gjerne et «snikende» forløp, og begynner ofte med en tannkjøttsbetennelse.

• Tannkjøttsbetennelse (gingivitt)

Hvis du ikke klarer å gjøre tennene rene hver dag, vil bakteriebelegget langs tannkjøttskanten føre til at det utvikler seg tannkjøttsbetennelse. Tannkjøttet blir rødt og hovent, og det blør lett når du pusser tennene eller bruker tanntråd/tannstikkere.

Hvis bakteriebelegget får ligge i ro uten å bli fjernet, vil det forkalkes og bli til tannstein. Fordi tannstein har en ru overflate, virker den som «trekkpapir» for nye bakterier og ytterligere tannsteinsdannelse. Ny tannstein er lys gul, men misfarges lett av kaffe, te, rødvin etc.

Det er normalt å ha en viss grad av tannstein særlig på baksiden av underkjevens fronttenner, uten at det er snakk om en tannkjøttsbetennelse. Det er også andre forhold som spiller inn på mengden av tannsteinsdannelse, både røyking og sammensetning i spyttet.

• Tannløsningssykdom (kronisk periodontitt)

Periodontitt begynner med en tannkjøttsbetennelse som utvikler seg i dybden og over tid fører til at tennenes feste og kjevebeinet angripes. Tannkjøttslommen mellom tann og tannkjøtt kan dermed bli gradvis dypere ofte uten at du merker det selv. Hvis tennene dine kjennes løse, kan det være et symptom på at prosessen allerede har kommet langt. Da har bakterier og tannstein kommet så langt ned på tannroten at det er umulig å fjerne dette selv med tannbørste eller andre hjelpemidler. En tannkjøttbehandling bør komme i gang før festetapet har kommet så langt at tennene kjennes løse for pasienten. En behandling kan bremse utviklingen, men ofte ikke kurere den helt. Dvs. periodontitt er å anse som en livslang sykdom som må følges opp hele livet.